Music Machine – Åttitallets hevn

Alphaville har kanskje ikke den største kreden hos såkalte musikkelskere i dag, men de laget da et par fengende låter. Det har også Melody Club skjønt. For om du du hører litt ekstra etter til synthen på Play Me In Stereo, er det nesten som å høre de tyske bestselgernes Big In Japan om igjen. Bare i en noe mer oppdatert og friskere form. Ikke det at det er snakk om plagiat, men inspirasjonen er meget tydelig.

Det er først og fremst synthen det spilles mye på hos Melody Club. Det er faktisk svært overraskende flott å høre gode gammeldagse synthlyder anno 1985 igjen, men i en moderne produksjon som innbyr til både feit og stor lyd.

Let’s Kill The Clockwork er bred og pompøs, men definiotivt også storartet! Det samme med de to store hitene Palace Station og Electric, som til tross for massiv radiospilling ikke har mistet sin sjarm hos undertegnede.

Det er forøvrig forunderlig at band som Melody Club og The Sounds skal dukke opp samtidig som våre egne Surferosa, som også henspiller tankene til åttitallets glamor og ekstravaganse. Kanskje er vi endelig klare for å godta åttitallet på et musikalsk nivå, og ikke bare som lengten etter svunne tider?

Music Machine er først og fremst ei fest- eller kjøreplate, som skapt for høy temperatur og luftsynth. Det er festlig, og som hos flere svenske band er ABBA-referansene også distinkte hos Melody Club. Men det gjør selvsagt ingenting når det er så bra gjennomført som her.

Låtene er også mindre forgjengelige enn man skulle tro. Selv med usedvanlig lettfattelige melodier og hooks, blir man ikke nødvendigvis sliten av dem etter gjentatte spillinger. Tvert imot, de kan faktisk vokse litt på deg. Palace Station er et godt eksempel på nettopp dét. Den sitter som støpt i hodet, men den er like genial å spille luftsynth til – tre måneder etter første gang gjennomlytting.

Dette er et album som vil lokke fram et og annet smil hos selv den mest kyniske åttitallshater. Music Machine er rett og slett flott å høre på. For oss som faktisk ikke har et så anstrengt forhold til det rosa tiåret, så snakker vi om et perfekt partyalbum.

Men alle låtene holder dessverre ikke helt inn til mål, men de beste er bare eventyrlige. Låter som Colours, Let’s Kill The Clockwork, Electric, Palace Station, Stranded Love og Play Me In Stereo er alle poplåter som ville ha holdt i hvilket som helst tiår…


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Siste episoder

Arkiv

Abonner på nettstedet via e-post

Oppgi e-postadressen din for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 480 andre abonnenter
Lenke til Personvernerklæring

Du kan lese vår personvernerklæring her.